Ssang su do betyr to-hånds sverd. Originalnavnet er Jang do (Langsverd).

Som hovedregel er bladet på en Ssang su do rundt 150 cm, og håndtaket under guarden er rundt 43 cm langt. I tillegg hadde man en kobberdel rundt 30 cm lang på oversiden av guarden. Denne kan gripes med en hånd for å få et bredere grep og dermed bedre kontroll på sverdet, på bekostning av noe rekkevidde.

Muye Dobo Tongji refererer også andre verk som oppgir forskjellige lengder på langsverd, alt fra 150 cm til 220 cm.  

Ssang su do ble introdusert av japanerne da de invaderte Kina, og beskrevet som spesielt fryktinngytende når japanerne hoppet og angrep. Det kunne visstnok kutte en person i to med ett enkelt slag, både fordi de brukte to hender for å få mer kraft i teknikken og fordi sverdene var spesielt skarpe. Siden det var et ukjent våpen hadde andre nasjoner ikke noen gode forsvarsteknikker mot det.

Da Muye Dobo Tongji ble nedskrevet var ikke Ssang su do lenger i bruk, man brukte Yodo i stedet (på engelsk «waist sword», som er et kortere sverd, ca 1 meter i lengde). Illustrasjonene som vises i boka er dermed ikke beskrivende for størrelsen på Ssang su do.