Weol do – halvmånesverd

Weol do er enkelt fortalt et stort sverdblad (ca 80 cm langt) på en lang stokk (ca 190 cm lang). Vekta er 1,8-2,5 kg, som utgjør mye tyngde når det kommer på enden av en stang. Dette gjør våpenet vanskelig å håndtere, og det ble beskrevet i Muye Dobo Tongji som bra for å trene og showe med, men ikke praktisk for reell kamp. Det sies dog at Weol do ble brukt effektivt mot hester.

Selve navnet Weol do betyr månesverd, men vi synes halvmånesverd passer best på norsk (engelsk: Crescent sword). Navnet beskriver formen på bladet, og i tillegg forteller det oss at våpenet er ment å kutte med, ettersom det er et sverd. Weol do har visse likhetstrekk med Hyeop do (et annet våpen i Kyeongdang-systemet), både i basisformen på våpenet og en del av teknikkene.

Weol do er et våpen som, så vidt vi i Kyeongdang Norge vet, ikke har noen direkte motpart i europeisk sammenheng. Man kan til en viss grad sammenligne den med en hellebard, men der hellebarden har et øksehode til slag og en spydspiss til å stikke med, har Weol doen et sverdblad som man i stedet kutter med. Teknikkene for en Weol do blir derfor ganske annerledes fra hellebardens teknikker.

Muye Dobo Tongji nevner veldig mange forskjellige varianter av dette våpenet, både når det gjelder lengde, vekt, navn, den eksakte formen på bladet, samt om de hadde en spydspiss i den enden av stokken som ikke var et sverdblad. Det nevnes også at de koreanske variantene av Weol do er tynne og de kinesiske er mer solide og tyngre. I dag virker det som om dette har blitt reversert.

I tillegg finnes det en treningsform i kyeongdang for bruk av Weol do til hest (Masang weol do).